Guatemala og Peru

Heldigvis lyktes jeg i og faa med meg Joachim videre. Kjipt aa dra fra steder man blir skikkelig forelsket i, men man finner da alltids nye. Uansett dro vi videre til Antigua, Guatemala, et sted som er kjent for sine ekstreme feiringer av Semana Santa(Paaske). Vi sjekket inn paa et billig og greit hotell og gjorde oss klar til festen. Folkelivet i Antigua var helt eksepsjonelt. Folk over alt. Vi maatte reise med buss kl. 0400, saa det ble ikke store feiringen paa oss, men vi fikk med oss de viktigste(syke) paradene, med tusenvis av mennesker kledd i sort, enten baerende paa enorme flaater dekket av skulpturer av jesus mm, eller med svingende roekelsesovner.

Samme natt var selvfoelgelig bussen vaar en time forsinket, saa sjaafoeren vaar var noedt til aa kjoere fort for at vi skulle rekke flyet. Han brukte da 25 minutter til flyplassen i stedet for 1 time som er vanlig. Ikke veldig hyggelig aa kjoere i 130 km/t i svingete nedoverbakker paa peruiske veier i en minibuss. Joachim satt forran, og mente selv at det var gode muligheter for at han tisset litt paa seg. Vi rakk flyet.

Kl. 1900 var vi fremme i Lima, Peru. Vi hooket opp med en svensk jente som var paa vei til samme hotellomraadet, saa vi delte taxi med henne. Praktisk var det ogsaa at hun visste at man kunne faa taxi til 1/3 av prisen de foerst gav oss. Da vi kom til hotellet, kom i snakk med en amrikaner som var paa utkikk etter noen aa dra ut med. Vi var ikke vanskelig aa be, saa etter et raskt moete med den nye guiden vaar, tok vi paa oss finstasen og dro ut. Vi bodde i et veldig fint omraadet av Lima, og der fantes det til og med en bargate. Vi ble dyttet inn paa et eller annet diskotek, og merket raskt at vaar tilstedevaerelse raskt ble lagt merke til. Vi var saa og si de eneste turistene der, og jentene stirret oss i stykker. Vi satte oss ned for aa drikke litt, og det svermet av jenter rundt bordet vaart. Nesten litt slitsomt. V skulle dra tidlig dagen etter, saa vi hadde bare en time og utforske nattelivet paa. Paa vei ut en time senere loep bartenderen etter oss for aa gi bort nummeret sitt til vaar nye amerikanske venn. Han skulle ogsaa dra dagen etter med en annen gruppe, men ryktene sier at han ble i Lima. Synd vi bare var der en dag.

Denne amerikaneren hadde vokst opp i colorado og det viste seg at han kjente skaperne av south park. Han kunne ogsaa roepe at han hadde hatt mr. garrison som laerer i 3. klasse, og at mr. macky var raadgiver paa ungsomskolen hans. Han bodde for tiden i LA, og jobbet som laerer for voksenopplaering. Han hadde hatt "The Game", som skulle fullfoere High School i timene sine. Visstnok en hyggelig kar:o)

Saa gikk turen videre til Cusco, Peru. En ufattelig sjarmerende by som ligger 3000 meter over havet. Her var planen og bli kjent med resten av turgruppen og venne seg til hoeyden foer vi tok fatt paa inka-trailen. Gruppen viste seg aa vaere utrolig hyggelig. 4 nordmenn(med oss), 2 dansker, 3 kanadiere og 1 brite. Foeste dagen gikk med paa aa utforske byen og slappe av. Vi merket hoeydeforskjellen ganske godt, saa det ble mye avslapning. dagen etter dro jeg og de to andre norske gutta paa rafting med en hel busslast av slitsomme israelere. For et stygt spraak. Uansett.. Vi var heldige. Det var mye vann i elven, og vi fikk visstnok en av de sykeste lederne i baaten vaar, Willy. Vi var noedt til aa dele baat med 3 isrealere, hvilket forsaavidt virket greit, og til vaar store overaskelse viste de seg aa vaere meget hyggelige. Raftingen var heeeelt overlegent. Lederen vaar tok oss frem til de verste strykene og baaten fikk virkelig kjoert seg. I en raftingbaat sitter man to og to ved siden av hverandre. Disse to er "partnere". Jeg fikk selvfoelgelig historiens mest ubrukelige israeler ved siden av meg. Han falt paa meg 4 ganger uten at noen andre roert paa seg, han falt selv ut i vannet 2 ganger, veltet baaten og fikk nesten lederen vaar drept av en fjellkant fordi han ikke klarte aa padle. Vi kom alikevel helskinnet ned.

dagen etter dro vi paa sightseeing i "The Secret Valley". Nydelig natur og massevis av ruiner. Vi var innom et lite bryggeri som brygget noe oellignende greier som smakte rart, og ble invitert til aa spille den lokale drikkeleken. Leken gikk ut paa aa kaste mynter inn i munnen til en gullfrosk paa en slags spillbenk. Sekunder etter at flere preket om hvor umulig det var aa treffe munnen, klinket jeg en mynt rett i kjeften paa frosken, og jeg hyllet meg selv som en helt til stor irritasjon for resten av gruppen. Paa kvelden sjekket vi inn paa et hotell i utgangsbyen for inka-trailen, og dagen etter begynte ferden.

Vi pakket bager med det vi mente vi trengte aa ha med oss av klaer og utstyr, og det enste vi bar selv var en "day-pack" med vann, mat, regnutstyr osv. Vi hadde nemlig en gruppe med 18 portoerer som bar alt for oss. Telt, mat, bagger, og alt annet noedvendig utstyr. Vi begynte a gaa en time foer dem, men etter to timers gaaing, hadde de tatt oss igjen. Alle med sandaler og 30 kilo paa ryggen. Sprintet forbi oss. Syke greier. De satte opp campen, vi kom og spiste, vi gikk, de tok ned campen, loep forbi oss, og til middag hadde de satt opp en ny camp og sto klare med maten da vi kom. Ren luksus. Vi ble til og med vekket med varm te i teltet om morgenen. Foerste dagen var relativt kort og det var lite stigning. Andre dagen derimot var ren terror. Vi steg 1200 meter den dagen, men paafallende 600 meters nedstigning. Sprek som jeg er, var jeg selvfoelgelig foerste mann til toppen, men jge har aldri vaert saa sliten i hele mitt liv. Vi gikk i bratte trapper i ca 4 timer med kun et par stopp. Seiersfoelelsen var derfor stor. Joachim som tidligere hadde vaert skeptisk til om han skulle klare det eller ikke, var ogsaa blant de foerste, saa hans teori om at roeyking og drikking fremmer fysisk form holder stand. Neste dag var en 10 timers marsj i regn hvorav 3 av timene var nedstigning i trapper. Da vi(de to andre norske gutta og jeg) naermet osscampen ble vi plutselig loept forbi av 6 portoerer, og vi bestemte oss raskt for aa henge oss paa. De loep i et helt usakelig tempo nedover stien til campen, men vi klarte aa holde foelge. Dette syntes de var latterlig goey og vi fikk staaende applaus nede ved campen. Ved denne campen var det baade bar og dusj. Aldri har en dusj vaert saa god. Like saa med pilsen jeg tok med meg inn i dusjen. Paa kvelden dro alle opp til baren for aa drikke. Vi hadde invitert alle portoerene opp paa en pils, noe som utviklet seg til at etter den lovede pilsen, ble det paaspandert 10 mugger med cuba libre(rom-cola). Joachim sto selvfoelgelig for mesteparten. Vi fikk portoerene gode og fulle og vi hadde det mye morro. Dagen etter var det en 2 timers fyllesykmarsj til macchu pichu. Guiden vaar var fortsatt dritings, men etter mye snubling og svimmelhet kom vi frem til solporten, der vi fikk det foerste synet av byen. Heeelt utrolig. Vi hadde flaks med vaeret og det var straalende sol. Maa vaere det vakreste jeg har sett. Vi gikk ned og fikk en begrenset tour rundt ibyen av den fortsatt smaafulle guiden vaar foer vi dro ned til byen, der vi tok toget tilbake til Cusco.

Kvelden var fortsatt ung da vi kom tilbake og vi dro ut paa byen. Morsomt uteliv her, men morroa ble litt begrenset av at jeg tydeligvis var en skikkelig catch for byens homofile innbyggere. De svermet rundt meg som fluer til tider. Maa vaere haaret mitt i foelge guiden som syntes det var fryktelig morsomt. I dag ble jeg kvitt fyllesyken med 1 og 1/2 timers massasje til 100 kroner etterfulgt av 1 times jacuzzi. Det kan anbefalles:o)

Vi forlater byen i morgen til fordel for Lago Titicaca, og jeg vurderer en massasjerunde til senere i kveld. Naa maa jeg gaa aa spise middag med resten av folket. Tror jeg skal gaa for den lokale spesialiteten marsvin i dag. Ganske godt faktisk.

Peru er sweet. Masse hilsner fra en utrolig avslappet og fornoeyd Peder.

P

Guatemala

Saa gikk turen videre til Guatemala. For et land! Dro fra Belize (endelig) 1. april med buss opp til Flores, Guatemala. Dette er utgangsstedet for Tikal (et viktig senter for Mayakultur), og dessuten en utrolig sjarmerende liten by som ligger litt opp i hoeyden, ved en liten innsjoe. Etter anbefalning tok vi en nattur til Tikal. Vi sto opp 3.30 og tok en minibuss som brukte ca. 2 timer opp. Vi hadde jo hoert vaar det av historier om hvordan turistbusser blir ranet med automatvaapen litt oppe i fjellet. Da vi hadde kjoert i ca en time og endelig falt tilbake i dyp soevn, var det noen landsbyboere som tydeligvis hadde tjuvstartet paaskefeiringen, og koste seg med fyrverkeri. Dette ble selvfoelgelig fyrt av rett ved siden av bussen vaar, og Joachim og jeg var sikre paa at dette var slutten. Den sikre doed. Lettelsen av aa se fyrverkeri har aldri vaert saa stor. Heldigvis er dette det naermeste vi har vaert fare i Guatemala. Uansett.... Turen til Tikal var fantastisk. Vi gikk gjennom jungelen paa en trang sti uten lommelykter(som vi selvfoelgelig hadde glemt) i ca 1 time, foer vi kom fram til det hoeyeste tempelet i omraadet. Der satt i i over en time for aa se soloppgangen over resten av byen, hvilket dessverre ikke lot seg gjoere grunnet mye taake. Opplevelsen av aa se/hoere skogen vaakne var uansett fantastisk. Fuglesang, apeskrik og synet av enorme templer som dukket opp i horisonten da lyset presset seg gjennom den tykke taaken. Videre gikk vi for aa utforske resten av "byen" med en veldig dyktig guide. Jeg er stolt av aa kunne berette at jeg klarte aa loepe opp det hoeyeste tempelet. Riktignok kolapset jeg paa toppen, men alikevel... Tikal var en opplevelse av de sjeldne. Vi saa dessuten flere maur som var paa stoerrelse med mellomstore edderkopper. Helt sykt. Til tross for stoerrelsen fikk de juling av bitte smaa maur som bet seg fast i benene deres saa de ikke kunne gaa. OK, nok om maur.

Vi dro videre fra Flores samme kveld med nattbuss til Guatemala City, der vi hadde booket et 4 stjerners hotellrom for aa slappe av litt. Bussen som visstnok skulle vaere topp kvalitet, viste seg aa vaere bussen fra helvete. Vi fikk de eneste setene som ikke kunne lenes bakover rett ved siden av doen. Bussen var i tillegg ogsaa tydeligvis designet for pygmeindianere. Setene var trange, harde og laget av skinn, og benplassen var til aa graate av. Det hjalp heller ikke at de foran lente setene tilbake. Turen varte i 9 timer. Da var det deilig aa komme til til et bra hotellrom for en god dags soevn. Vi laa i sengen hele dagen og noet 85 kanaler og aircondition. Digg as. Vi bodde i den tryggeste delen av byen og turte derfor aa ta en liten tur ut. Stedet hadde et rimelig vestlig preg, saa det var ikke mye aa se.

Etter masse hvile dro vi videre til San Pedro, Lago Atitlan, hvor vi er naa. Et virkelig bohemsted anbefalt av en amerikaner vi moette paa paa bussen. Skikkelig laid back, billig og vakkert. Vi endte opp paa fylla med 10 guatemalske studenter i gaar og vi lider for tiden konsekvensene av det. Fyllesyken begynner aa bli en naturlig del av oss. Kvelden i gaar var uansett en av de beste saa langt, saa det var verdt det. Dessverre har vi bare to netter her foer vi maa dra videre. Er en stooor festival i en by som heter Antigua, grunnet paasken, som vi drar til i morgen. Blir nok bra det ogsaa. Naa skal vi dra aa spise lunsj med vaare nye guatemalske venner. Joachim snakker forresten om aa flytte hit ogsaa, saa haaper jeg klarer aa dra ham med meg vekk herifra i morgen. Oensk meg lykke til.
P

Caye Caulker

Er paa 3. dagen i Caye Caulker, og begynner aerlig talt aa bli litt lei. Litt lei av alle amerikanerne som har invadert oeya, deriblant en god slump drittunger som jobber livet av seg for aa irritere oss. Lei av at dusjvann lukter kloakk, og lei av at alt er saa dyrt. Dette ferieparadiset er paa god vei til aa bli oedelagt av turister, noe som er veldig trist. En ting holder alikevel standaren. Tempoet. Alt gaar sakte, og alle er late og tar livet med knusende ro. Lokalbefolkningen sykler akkurat saa sakte at sykkelen ikke velter, kelnerne setter seg ned for aa ta bestillingen din, og alle bikkjene virker doede. De gidder ikke engang aa sniffe hverdandre i rompa.

Vi lurte oss ut paa "byen" foerste kvelden for aa sjekke kveldstempoet, noe som viste seg aa vaere ganske interessant. Vi startet kvelden paa et ultraharry amerikanisert utested og tok noen pils der sammen med noen kanadiske damer vi moette paa veien. De skulle reise den kvelden, saa vi fant noen svenske damer og drikke med i stedet. Da vi hadde faatt Beach Boys langt nok opp i halse, dro vi videre til et "disco" som alle de lokale anbefalte. Da vi kom dit var det tomt, men siden happy hour skiltet lyste mot oss, valgte vi aa bli. Der fikk vi noen voldsomme 50 - 50 drinker med cola-rom og gin-tonic som inviterte til brekninger paa hele gjengen, men som med tanke paa prisen, paa en maate var verdt det. Stedet begynte aa fylle seg opp og vi klarte aa faa oss mange nye lokale venner. Mens Joachim ble avvist paa dansegulvet med frasen: "I can't teach a white man to dance", strevde jeg med aa laere meg den lokale dialektenog laere litt om lokal kultur paa et meget snoevlete nivaa. Stemningen var god, og dog vi helt uten grunn ble lovet juling av en engelsk poebel (hvilket vi ikke fryktet stort grunnet lovnader fra en belizeisk bokser om at han skulle drepe han engelske karen hvis han proevde seg paa noe), kom vi oss ut derifra sammen med de svenske jentene, en lokal rastafarihelt og nok av pils. Kvelden endte paa bryggen der pilsen ble drukket og Joachim badet. Det begynte aa bli sent, og vi satte kursen hjem. Paa veien kom det en kar og tilboed oss ganja (selvfoelgelig) vi takket hoeffelig nei, men innroemmet at vi var litt sultene. 5 minutter etterpaa kom fyren med 4 tortillas og en haug med eggeroere. God kebaberstatning.

Uansett. Livet har gaatt sakte forbi her med soling, lating og pils. Var paa heldags snorkletur i dag, der jeg opplevde naerkontakt med baade hai, murene og stoore skater. Spennende. Naa venter klesvask og en god natts soevn. Vi er klare for Guatemala og drar i morgen tidlig til Tikal. Unner forresten alle det nydelige vaarvaeret hjemme, og haaper dere alle faar nytt det paa best mulig maate. P's & love from Belize! P

Belize!

Endelig gikk turen til det vi regnet med skulle bli den slappeste delen av reisen. Belize skuffer ikke. Etter en virkelig interessant natt paa et hostell i Tulum, Mexico i gaar natt, der vi tilbrakte dagen paa stranden med en 32 aar gammel tysk Biologdame, og kvelden med en klassisk amerikansk stoner paa 35 aar og venninden hans, tok vi i dag tidlig buss ned til Corozal, Belize. Bussen lignet mest paa en sliten russebuss, og tollen I Belize, kunne ikke gitt mer * i hva vi hadde med oss inn i landet. Koselig. Corozal er en liten og sliten landsby nord i landet. Den foerste karen vi moette paa gav oss nok av tilbud om det som i foelge ham selv var noe av det viktigste innen Beliezisk kultur. Selvfoelgelig Ganja. I tillegg til det fikk vi et lite kurs i lovgivning, priser, distribusjon og kvalitet. Interessant. Hotellet vi bor paa er eid av en superslakk Canader, og vi har nettopp spist middag paa en koselig og slapp Restaurant med goood mat. Kelneren der var selvfoelgelig helt haaploes og stein som et fjell, hvilket ikke la videre demper paa stemningen. I morgen gaar turen videre til Caye Caulker via San Pedro. Dette er to oeyer rett utenfor fastlandet, der man visstnok virkelig nyter livet med late dager paa stranden, reggeamusikk, god mat, krystallklart vann og rikelig med rom. Da er det bare aa lete seg frem til slow motion-knappen og la livet gaa sin gang. P

¡Dear new big sisters!

Well, you are now probably back to your "normal" lives, while we continue our journey further south. I hope both of your flights went well, even though you Jo, had to wait a bit at the airport, and that you got to work in time to check your 500 e-mails. Just want you to know that I really treasure the time we spent together, and that I now that I couldent have had any better traveling companions then you guys. Even though you, Sangeet, didn`t manage to prove your maneating skills(in the nicest possible way), and you Jo, had passed your naughty period, we had alot of wicked fun together. I bet you look forward to meeting us again, so that you can get your cheese, lullabies and your cross country skiing lessons, and of course, so do we. See you soon you naughty gals! Good luck with your work and studies.

Peace and love from Peder in Playa del Carmen!

¡Viva la revolución!

Nettopp kommet tilbake til Mexico fra Cuba. Har trolig hatt den beste uken i hele mitt liv. Da vi kom til Cuba foerste dagen var det som aa befinne seg i introen av en film. Vi tok en taxi fra flyplassen til Havanna, og jeg har aldri opplevd inntrykk stroemme paa som de gjorde paa den turen. Det var som aa komme til en annen verden. Falleferdige bygninger, eldgamle biler, fattige (men tilsynelatende blide) mennesker, og politisk propaganda overalt. Alt med en summende radio som pumpet ut smaadystre salsarytmer i bakgrunnen. Virkelig kultursjokk.

Etter aa ha kommet oss til hotellet, der vi fikk summet oss litt, dro vi ut paa middag med reisegruppen vaar. Vi hadde selvfoelgelig ikke stilt klokken vaar, saa vi ble vekket to timer foer vi egentlig hadde tenkt aa moete opp, og det var da vi ogsaa fant ut at vi hadde stilt klokken vaar feil da vi var i Mexico. Forbanna sommertid. Uansett. Veldig koselig gruppe bestaaende av engelskmenn og australiere, med en cubansk reiseleder som snakket flytende engelsk. Vi var klart de yngste i gruppen, men det betydde veldig lite. Vi ble mer eller mindre kjent med alle i loepet av den middagen, pluss at vi laerte mye om den cubanske kulturen som ventet oss. Etter middagen dro vi ned paa en slags konsertarena ned mot havet. Der var det en real folkefest med pulserende salsarytmer og cubansk hip-hop for alle penga. Sikkert 5000 mennesker der. Alt paa en helt vanslig loerdag. Det var visst slik hver dag. Det morsomme var at de konsertarenaen var satt opp rett ved siden av et amerikansk statsbygg, kun med intensjonen aa irritere vett av dem med musikken. Genialt.

Neste dag dro vi til en landsby kalt Viñales (i dalen Viñales). Det er det mest utrolige stedet jeg noen sinne har opplevd. Vi bodde hos koselige lokale familier, som huset og matet oss paa en maate ingen hoteller kunne ha fulgt opp, og folket der var utrolig imoetekommende. Foerste dagen dro vi ut av byen og kikket litt paa bygda. Vi tok en rolig start med relativt lite gaaing og mye rom, hvilket viste seg aa vaere nyttig for aa bli kjent med resten av gjengen. Litt naturtitting ble det da, og paa taxituren tilbake til byen, fikk vi foelge av en gammel lokal trubadur som trallet hele veien tilbake. Det ble middag hos vertsfamilien paa kvelden og saa gikk turen til den lokale salsaklubben. Det kom raskt en god del flasker rom paa bordet, og konfransieren (som forresten var klin lik Lionel Richie) kunne tidlig presentere et utrolig salsaband som spilte hele kvelden. Dansing fikk en helt annen betydning for meg den kvelden. Ikke det at jeg danset(!), men aa se dansegleden og rytmefoelelsen til samtlige av de lokale som var der, var rimelig intenst. Det ble mye rom og lite dans paa meg den kvelden, men jentene paa gruppa fikk svingt seg skikkelig.

Neste dag, maatte jeg dra inn til en annen by for aa fikse visumet mitt. Paa flyplassen hadde de nemlig stemplet det 17. feb i stedet for 17. mars. Der var det selvfoelgelig en masse styr, men det gikk i orden. Resten av gruppa hadde dratt ut paa en "hike" foer jeg kom hjem, og jeg endte da opp med privat guide som ikke snakket et ord engelsk. God spansktrening. Han tok meg med paa en 6 timers gaatur i varmen, kun avbrutt av to rasteplasser med paafyll av rom, og noen ville loepeturer etter fugler han mente jeg burde faa tatt bilde av. Det var en fantastisk naturopplevelse.

Etter turen dro jeg rett paa salsakurs jeg visstnok hadde avtalt med de lokale dansgudene dagen foer. Vil ikke si at jeg ble noen mester paa dansgulvet, men jeg var laerte da grunntrinnene. Etter dansingen ble jeg dratt med ned paa basketballbanenen der jeg ble utfordret av de lokale gutta. Horribel bane og daarlig ball, men det var skikkelig goey. Holdt meg rundt nivaaet deres i rundt 45 minutter foer sola tok meg, og jeg gikk paa en skikkelig smell. Fantastisk opplevelse alikevel.Kvelden kom og vi dro tilbake til salsaklubben. Mye rom ble det den kvelden ogsaa, men jeg vaaget meg da en liten tur opp paa dansegulvet. Dessverre var det fleste lokale gutter der, saa jeg fikk ikke brynt meg paa noen salsadamer. Klubben stengte etter hvert, og en del av oss fulgte med de lokale gutta ned til en bensinstasjon, der det var mulig aa kjoepe rom. Der klarte vi aa finne Joachims cubanske storebror (som serioest var helt lik), og Joachim og jeg forsynte gruppen med 3 flasker rom. Det skulle vi ikke ha gjort. Vi hadde lovet aa passe litt paa jentene, men etter 9 timer med aktivitet i solen og (minst!) 1 flaske rom sa det totalt stopp for min del. Vi snakker totalt blackout. Det endte med at etter 2 timer der nede med mye goey med gutta, og mye snoevling, jeg maatte bli stoettet hjem. Hvilket selvfoelgelig var veldig morsomt for resten av gruppen. Det mest haaploese er at det neste jeg husker er at jeg ligger under en palme ved sjoen. Jeg hadde da pakket sekken min om morgenen, kjoert i 3 timer ut mot en strandhotell, og lagt meg med sekken paa ryggen under en palme. Klokken var da 15.00. Alt uten aa huske det. Ikke desto mindre morsomt for resten av gruppen. Resten av kvelden ble et skoleeksempel i fyllesyke for min del, mens Joachim var ute aa koste seg med resten av folket.

Vi var naa paa Maria La Gorda, et paradis 4 timer utenfor Havana. Her bodde vi i Bungalower og noet late dager paa stranden og ved baren. Strendene her var utrolige, og vannet krystallklaert, hvilket var ideelt for snorkling. Om kveldene gikk det hardt for seg med sigarer og rom som det seg hoer og boer paa Cuba, men jeg klarte aa balansere alkohol og sol litt bedre enn i Viñales.

Etter 2 dager paa Maria La Gorda dro vi opp til Las Terrazas, et resort oppe i fjellene litt utenfor Havana. Veldig koselig sted med vakker natur, god mat og et herlig svoemmebasseng som ble mye brukt for aa lindre smertene etter solbrentheten fra dagene paa stranden.

De 3 siste dagene tilbragte vi i Havanna. Vi sjekket inn paa et 5 stjerners hotell. For a si det saann: 5 stjerner paa Cuba er 5 stjerner paa Cuba. Nydelig moderne lobby, flotte detaljer paa rommene med dyre fliser og store senger, men doerene hadde rustne doerhaandtak, og det var hull i badekaret, samtidig som kun av de 3 heisene fungerte, hvilket skapte stort kaos. Sproett opplegg. Dagene ble stort sett brukt paa sightseeing og shopping, og genrell utforsking av byen. Mange flotte steder i Havanna, og mange interessante markeder. Det mest interessante var hvor mye god kunst som fantes der. Baade paa gallerier og rundt omkring paa markeder. Vi stakk innom museumet for moderne cubansk kunst, noe som viste seg aa vare helt utrolig. Ufattelig mange gode malerier der, men saa boer det jo vaere nok av kunstnerisk inspirasjon paa Cuba. Kveldene derimot ble brukt til aa utforske utelivet. Foerste kvelden dro vi til et ganske luksurioest og stemningsfullt sted som het Jazz Club. Et sted med nydelig mat, veldig god (jazz)musikk og en helt utrolig atmosfaere. Siste kvelden dro paa en av de heftigste salsaklubbene i byen, kalt hotel Florida. Stedet var fullt av drevne dansere og brennheite salsaberter. Det ble mest til av satt og drakk rom og noet musikken og synet av danserne, men det var en virkelig opplevelse.

Da stedet stengte brukte vi resten av kvelden paa aa nyte den siste tiden vi hadde sammen i baren paa hotellet. Det ble mye drikke, mye latter, og mange skitne tilbud fra en cubansk gjeng som satt ved siden av oss og grafset og lo. God stemning.

Gruppen var i loepet av turen blitt litt delt mellom 6 av oss paa mellom 20-30 aar og de litt eldre australierne. Gruppen "vaar" bestod av et par fra australia paa 24 aar, to utrolig soete englelske jenter paa 26 og 30 aar og oss. Utrolig hvor knyttet man kan bli til folk paa bare en uke. Det var trist aa skilles, men vi har allerede avtalt aa moetes i sommer. Vi depper uansett ikke. Mange nye eventyr venter.

Taxituren fra hotellet til flyplassen var som videre som outroen av en film. Vi tok en (lada)taxi med en av jentene fra gruppen, vaar nye "storesoester", og mens vi noet de siste synene av cubansk folkeliv, spilte radion gamle skurrete kjaerlighetssanger som virkelig ga oss en rar stemning.

Cuba boed paa fantastiske opplevelser, og jeg skal definitivt tilbake dit. Jeg hadde aldri trodd at det gikk ann aa oppleve/laere saa mye paa en uke. Den livsgleden og gjestfrihet som finnes der, ligner ikke paa noe annet jeg noen sinne har opplevd, hvilket er utrolig naar man tenker over hvilke forhold de lever under. Joachim snakker allerede om aa flytte dit for en periode, og jeg kjenner at tanken frister litt selv ogsaa.

Det er med et litt tungt hjerte jeg forlot Cuba, men jeg maa innroemme at det var deilig aa komme tilbake til Mexikanske Fajitas. Som sagt. Mange nye eventyr venter.

P

Syden

Cancun var en stor skuffelse. Burde selvfoelgelig skjoent at en kveld med tusenvis av soerpe fulle amerikanske ungsommer ikke var optiamalt, men.... Stedet var definitivt verdt aa oppleve, med de enorme utestedene og den voldsomme amerikanseringen, men vi kunne like gjerne reist tilbake til magaluf. Playboy Hawaiian Tropic finalen, der 40 av de heiteste damene var samlet paa et utested, reddet dog kvelden en smule:o) Neste stopp Cuba! P

Cancun!

Sitter naa paa en internettcafé i Cancun med en kald Sol og forbreder meg paa kvelden. Stedet er packed med viltre amerikanere og late mexicanere, men vi har da kommet oss gjennom dagen ved hjelp av laaange hvite strender, enorme iguanaer, billig pils og mexicansk cuisine. Hotel Margaritas er akkurat saa sleezy som vi hadde regnet med paa forhaand, med lunefull aircondition, blinkende lys og en elendig tv som lirer av seg den ene mexicanske saapeoperaen etter den andre. Naa er det fylla, og joachim og jeg gleder oss som to sigoeynere paa vei til a stjele en campingvogn. Vi faar se hva kvelden har aa by paa. Fred ut

Bloggen er oppe!

Hey alle sammen! Klokken er nå 02:06. Jeg har hodepine, har ikke begynt å pakke ned i sekken, og vi skal dra om 5 timer. Menmen... Man skal jo ikke stresse heller. Vi prøver å få opp første reisebrev rundt 25. mars, da det er vår siste dag på Cuba. Vi snakkes da!