¡Viva la revolución!

Nettopp kommet tilbake til Mexico fra Cuba. Har trolig hatt den beste uken i hele mitt liv. Da vi kom til Cuba foerste dagen var det som aa befinne seg i introen av en film. Vi tok en taxi fra flyplassen til Havanna, og jeg har aldri opplevd inntrykk stroemme paa som de gjorde paa den turen. Det var som aa komme til en annen verden. Falleferdige bygninger, eldgamle biler, fattige (men tilsynelatende blide) mennesker, og politisk propaganda overalt. Alt med en summende radio som pumpet ut smaadystre salsarytmer i bakgrunnen. Virkelig kultursjokk.

Etter aa ha kommet oss til hotellet, der vi fikk summet oss litt, dro vi ut paa middag med reisegruppen vaar. Vi hadde selvfoelgelig ikke stilt klokken vaar, saa vi ble vekket to timer foer vi egentlig hadde tenkt aa moete opp, og det var da vi ogsaa fant ut at vi hadde stilt klokken vaar feil da vi var i Mexico. Forbanna sommertid. Uansett. Veldig koselig gruppe bestaaende av engelskmenn og australiere, med en cubansk reiseleder som snakket flytende engelsk. Vi var klart de yngste i gruppen, men det betydde veldig lite. Vi ble mer eller mindre kjent med alle i loepet av den middagen, pluss at vi laerte mye om den cubanske kulturen som ventet oss. Etter middagen dro vi ned paa en slags konsertarena ned mot havet. Der var det en real folkefest med pulserende salsarytmer og cubansk hip-hop for alle penga. Sikkert 5000 mennesker der. Alt paa en helt vanslig loerdag. Det var visst slik hver dag. Det morsomme var at de konsertarenaen var satt opp rett ved siden av et amerikansk statsbygg, kun med intensjonen aa irritere vett av dem med musikken. Genialt.

Neste dag dro vi til en landsby kalt Viñales (i dalen Viñales). Det er det mest utrolige stedet jeg noen sinne har opplevd. Vi bodde hos koselige lokale familier, som huset og matet oss paa en maate ingen hoteller kunne ha fulgt opp, og folket der var utrolig imoetekommende. Foerste dagen dro vi ut av byen og kikket litt paa bygda. Vi tok en rolig start med relativt lite gaaing og mye rom, hvilket viste seg aa vaere nyttig for aa bli kjent med resten av gjengen. Litt naturtitting ble det da, og paa taxituren tilbake til byen, fikk vi foelge av en gammel lokal trubadur som trallet hele veien tilbake. Det ble middag hos vertsfamilien paa kvelden og saa gikk turen til den lokale salsaklubben. Det kom raskt en god del flasker rom paa bordet, og konfransieren (som forresten var klin lik Lionel Richie) kunne tidlig presentere et utrolig salsaband som spilte hele kvelden. Dansing fikk en helt annen betydning for meg den kvelden. Ikke det at jeg danset(!), men aa se dansegleden og rytmefoelelsen til samtlige av de lokale som var der, var rimelig intenst. Det ble mye rom og lite dans paa meg den kvelden, men jentene paa gruppa fikk svingt seg skikkelig.

Neste dag, maatte jeg dra inn til en annen by for aa fikse visumet mitt. Paa flyplassen hadde de nemlig stemplet det 17. feb i stedet for 17. mars. Der var det selvfoelgelig en masse styr, men det gikk i orden. Resten av gruppa hadde dratt ut paa en "hike" foer jeg kom hjem, og jeg endte da opp med privat guide som ikke snakket et ord engelsk. God spansktrening. Han tok meg med paa en 6 timers gaatur i varmen, kun avbrutt av to rasteplasser med paafyll av rom, og noen ville loepeturer etter fugler han mente jeg burde faa tatt bilde av. Det var en fantastisk naturopplevelse.

Etter turen dro jeg rett paa salsakurs jeg visstnok hadde avtalt med de lokale dansgudene dagen foer. Vil ikke si at jeg ble noen mester paa dansgulvet, men jeg var laerte da grunntrinnene. Etter dansingen ble jeg dratt med ned paa basketballbanenen der jeg ble utfordret av de lokale gutta. Horribel bane og daarlig ball, men det var skikkelig goey. Holdt meg rundt nivaaet deres i rundt 45 minutter foer sola tok meg, og jeg gikk paa en skikkelig smell. Fantastisk opplevelse alikevel.Kvelden kom og vi dro tilbake til salsaklubben. Mye rom ble det den kvelden ogsaa, men jeg vaaget meg da en liten tur opp paa dansegulvet. Dessverre var det fleste lokale gutter der, saa jeg fikk ikke brynt meg paa noen salsadamer. Klubben stengte etter hvert, og en del av oss fulgte med de lokale gutta ned til en bensinstasjon, der det var mulig aa kjoepe rom. Der klarte vi aa finne Joachims cubanske storebror (som serioest var helt lik), og Joachim og jeg forsynte gruppen med 3 flasker rom. Det skulle vi ikke ha gjort. Vi hadde lovet aa passe litt paa jentene, men etter 9 timer med aktivitet i solen og (minst!) 1 flaske rom sa det totalt stopp for min del. Vi snakker totalt blackout. Det endte med at etter 2 timer der nede med mye goey med gutta, og mye snoevling, jeg maatte bli stoettet hjem. Hvilket selvfoelgelig var veldig morsomt for resten av gruppen. Det mest haaploese er at det neste jeg husker er at jeg ligger under en palme ved sjoen. Jeg hadde da pakket sekken min om morgenen, kjoert i 3 timer ut mot en strandhotell, og lagt meg med sekken paa ryggen under en palme. Klokken var da 15.00. Alt uten aa huske det. Ikke desto mindre morsomt for resten av gruppen. Resten av kvelden ble et skoleeksempel i fyllesyke for min del, mens Joachim var ute aa koste seg med resten av folket.

Vi var naa paa Maria La Gorda, et paradis 4 timer utenfor Havana. Her bodde vi i Bungalower og noet late dager paa stranden og ved baren. Strendene her var utrolige, og vannet krystallklaert, hvilket var ideelt for snorkling. Om kveldene gikk det hardt for seg med sigarer og rom som det seg hoer og boer paa Cuba, men jeg klarte aa balansere alkohol og sol litt bedre enn i Viñales.

Etter 2 dager paa Maria La Gorda dro vi opp til Las Terrazas, et resort oppe i fjellene litt utenfor Havana. Veldig koselig sted med vakker natur, god mat og et herlig svoemmebasseng som ble mye brukt for aa lindre smertene etter solbrentheten fra dagene paa stranden.

De 3 siste dagene tilbragte vi i Havanna. Vi sjekket inn paa et 5 stjerners hotell. For a si det saann: 5 stjerner paa Cuba er 5 stjerner paa Cuba. Nydelig moderne lobby, flotte detaljer paa rommene med dyre fliser og store senger, men doerene hadde rustne doerhaandtak, og det var hull i badekaret, samtidig som kun av de 3 heisene fungerte, hvilket skapte stort kaos. Sproett opplegg. Dagene ble stort sett brukt paa sightseeing og shopping, og genrell utforsking av byen. Mange flotte steder i Havanna, og mange interessante markeder. Det mest interessante var hvor mye god kunst som fantes der. Baade paa gallerier og rundt omkring paa markeder. Vi stakk innom museumet for moderne cubansk kunst, noe som viste seg aa vare helt utrolig. Ufattelig mange gode malerier der, men saa boer det jo vaere nok av kunstnerisk inspirasjon paa Cuba. Kveldene derimot ble brukt til aa utforske utelivet. Foerste kvelden dro vi til et ganske luksurioest og stemningsfullt sted som het Jazz Club. Et sted med nydelig mat, veldig god (jazz)musikk og en helt utrolig atmosfaere. Siste kvelden dro paa en av de heftigste salsaklubbene i byen, kalt hotel Florida. Stedet var fullt av drevne dansere og brennheite salsaberter. Det ble mest til av satt og drakk rom og noet musikken og synet av danserne, men det var en virkelig opplevelse.

Da stedet stengte brukte vi resten av kvelden paa aa nyte den siste tiden vi hadde sammen i baren paa hotellet. Det ble mye drikke, mye latter, og mange skitne tilbud fra en cubansk gjeng som satt ved siden av oss og grafset og lo. God stemning.

Gruppen var i loepet av turen blitt litt delt mellom 6 av oss paa mellom 20-30 aar og de litt eldre australierne. Gruppen "vaar" bestod av et par fra australia paa 24 aar, to utrolig soete englelske jenter paa 26 og 30 aar og oss. Utrolig hvor knyttet man kan bli til folk paa bare en uke. Det var trist aa skilles, men vi har allerede avtalt aa moetes i sommer. Vi depper uansett ikke. Mange nye eventyr venter.

Taxituren fra hotellet til flyplassen var som videre som outroen av en film. Vi tok en (lada)taxi med en av jentene fra gruppen, vaar nye "storesoester", og mens vi noet de siste synene av cubansk folkeliv, spilte radion gamle skurrete kjaerlighetssanger som virkelig ga oss en rar stemning.

Cuba boed paa fantastiske opplevelser, og jeg skal definitivt tilbake dit. Jeg hadde aldri trodd at det gikk ann aa oppleve/laere saa mye paa en uke. Den livsgleden og gjestfrihet som finnes der, ligner ikke paa noe annet jeg noen sinne har opplevd, hvilket er utrolig naar man tenker over hvilke forhold de lever under. Joachim snakker allerede om aa flytte dit for en periode, og jeg kjenner at tanken frister litt selv ogsaa.

Det er med et litt tungt hjerte jeg forlot Cuba, men jeg maa innroemme at det var deilig aa komme tilbake til Mexikanske Fajitas. Som sagt. Mange nye eventyr venter.

P