Caye Caulker

Er paa 3. dagen i Caye Caulker, og begynner aerlig talt aa bli litt lei. Litt lei av alle amerikanerne som har invadert oeya, deriblant en god slump drittunger som jobber livet av seg for aa irritere oss. Lei av at dusjvann lukter kloakk, og lei av at alt er saa dyrt. Dette ferieparadiset er paa god vei til aa bli oedelagt av turister, noe som er veldig trist. En ting holder alikevel standaren. Tempoet. Alt gaar sakte, og alle er late og tar livet med knusende ro. Lokalbefolkningen sykler akkurat saa sakte at sykkelen ikke velter, kelnerne setter seg ned for aa ta bestillingen din, og alle bikkjene virker doede. De gidder ikke engang aa sniffe hverdandre i rompa.

Vi lurte oss ut paa "byen" foerste kvelden for aa sjekke kveldstempoet, noe som viste seg aa vaere ganske interessant. Vi startet kvelden paa et ultraharry amerikanisert utested og tok noen pils der sammen med noen kanadiske damer vi moette paa veien. De skulle reise den kvelden, saa vi fant noen svenske damer og drikke med i stedet. Da vi hadde faatt Beach Boys langt nok opp i halse, dro vi videre til et "disco" som alle de lokale anbefalte. Da vi kom dit var det tomt, men siden happy hour skiltet lyste mot oss, valgte vi aa bli. Der fikk vi noen voldsomme 50 - 50 drinker med cola-rom og gin-tonic som inviterte til brekninger paa hele gjengen, men som med tanke paa prisen, paa en maate var verdt det. Stedet begynte aa fylle seg opp og vi klarte aa faa oss mange nye lokale venner. Mens Joachim ble avvist paa dansegulvet med frasen: "I can't teach a white man to dance", strevde jeg med aa laere meg den lokale dialektenog laere litt om lokal kultur paa et meget snoevlete nivaa. Stemningen var god, og dog vi helt uten grunn ble lovet juling av en engelsk poebel (hvilket vi ikke fryktet stort grunnet lovnader fra en belizeisk bokser om at han skulle drepe han engelske karen hvis han proevde seg paa noe), kom vi oss ut derifra sammen med de svenske jentene, en lokal rastafarihelt og nok av pils. Kvelden endte paa bryggen der pilsen ble drukket og Joachim badet. Det begynte aa bli sent, og vi satte kursen hjem. Paa veien kom det en kar og tilboed oss ganja (selvfoelgelig) vi takket hoeffelig nei, men innroemmet at vi var litt sultene. 5 minutter etterpaa kom fyren med 4 tortillas og en haug med eggeroere. God kebaberstatning.

Uansett. Livet har gaatt sakte forbi her med soling, lating og pils. Var paa heldags snorkletur i dag, der jeg opplevde naerkontakt med baade hai, murene og stoore skater. Spennende. Naa venter klesvask og en god natts soevn. Vi er klare for Guatemala og drar i morgen tidlig til Tikal. Unner forresten alle det nydelige vaarvaeret hjemme, og haaper dere alle faar nytt det paa best mulig maate. P's & love from Belize! P